Vårt arbeid
Leif Anders Martinsson bestemte seg for at noe måtte gjøres. Han kunne ikke lengre sitte å høre om barn som lider av krigen uten å gjøre noe. Han startet ved å bruke over 10000kr av egne penger og tid på å samle inn mat, leker og klær til barna i Ukraina.
Allerede i midten av Januar reiste Anders ned til Ukraina for å hjelpe barn som er rammet av krigen. Med Anders sitt ekstreme engasjement, ble det allerede samlet inn over 60000kr innen den første måneden. Turen tok 4 dager hver vei. Vi lastet bilene og prøvde kjøkkenet for første gang. Målet var Kherson-regionen, 5 km fra fronten, for å levere forsyninger til soldatene. Vi kjørte om natten på grunn av portforbudet og følte oss trygge med Andy og Olga fra 'UK Aid for Ukraine'. Veien var skremmende med miner og forlatte områder etter russisk invasjon. I en gammel landsby uten rennende vann laget vi mat for soldatene midt i krigens raseri, men matlagingen ga en midlertidig pause fra realiteten. Med hjelp fra to amerikanske lærere laget vi en spesiell middag: ungarsk gulasj og eplepai-grøt. Til tross for soldatenes skepsis i begynnelsen, elsket de maten og lot seg rive med av øyeblikket. Det var en minneverdig opplevelse å gi dem litt glede midt i kaoset.
Turen gikk til Bakhmut. Helvete på jord, her er det midt i krigssonen og intense kamper. Vi jobbet sammenhengende i 48 timer; naboer, soldater og unge mennesker kom og hjalp oss med å forberede og pakke mat, fylle ambulansen som Andy og Olga kjørte dit, fullstappet til taket med nødhjelp og mat - to mennesker med nerver av stål. Jeg valgte å ikke delta, for stor risiko for meg og enda en person de må passe på. Og jeg har to nydelige barn hjemme, som jeg må tenke på ❤️ Jeg kom ikke hit for å se krig, men for å lage mat. Du kan ikke lage mat død 😂, så svensken blir hjemme og begynner å forberede for neste tur. Den gikk til en liten landsby utenfor Kyiv, søndag morgen.
Siste tur var vi i Brovery, en liten landsby utenfor Kiev, lagde gulag, kaffe og eplegrøt, da gamle mennesker kom med tårer i øynene og takket oss for at vi kom og kalte oss helter, hjertet mitt smelter og tårene er vanskelige å holde tilbake. Barn er barn, de hopper og leker rundt og får følge med Andy inn i ambulansen, jeg tok med de unge menneskene med meg for å hjelpe til med å servere kaffe og mat, de vil hjelpe 🥰 de synes det er så gøy å se den gale svensken som de ikke forstår noe av, de glemte det for en time eller to❤️ Men vi er ikke helter her, de er de som lever og kjemper en krig som er så feil, all respekt til alle ukrainere, jeg har møtt så mange fantastiske mennesker, de har ønsket meg velkommen med åpne armer. Jeg ser frem til min neste tur til Ukraina. Nå skal jeg regroupere. Vi fikk gjort mye i løpet av tiden jeg var der nede, kontakter om kjøtt, grønnsaker, utstyr. Prøvde kjøkkenet i forskjellige omgivelser, men mye gjenstår å gjøre, og jeg ser frem til det, med mye energi.
Vi er i Kramatorsk, en by i full krig. Det er skyttergraver i alle parkene, militære overalt, militære kjøretøy og ambulanser som kjører forbi oss inn og ut av byen. Det er ikke lov å ta bilder av dette! Jeg tok en video da vi ga hjelp til et barnehospital, og du kunne høre masse bomber i bakgrunnen. Da kom militæret ut og tok telefonen min, slettet alt, og de var ikke glade! Jeg var virkelig redd! Det er surrealistisk å gå og kjøpe kaffe på bensinstasjonen, som er full av folk, men bare soldater, fullt utrustet med automatvåpen. Alle vinduene i første etasje er barrikadert, det samme på bensinstasjonen og butikken. Her delte vi ut mat, vitaminer, bleier, hygieneartikler (tamponger, våtservietter, antibac, såpe og til og med en tannbørste ❤️). Små poser med leker til barna og et lite kosedyr 🥰 Å se barna få kosedyret sitt og hvordan de lyser opp og gir det en klem ❤️ Disse organisasjonene jobber med barn og barnfamilier.
Anders Martinsson oppretter organisasjonen Food for the children of Ukraine for å muliggjøre bedre samarbeid med bedrifter og pengeinnsamlinger. Organisasjonen har byttet navn til "Food for Children" for å åpne opp for å hjelpe barn i andre deler av verden som også lider av krig.
Jeg måtte skifte dekk, så Tetiana-teamet dro foran meg. Jeg kjørte ned til Kramatorsk og møtte de andre etter en 12-timers tur. Nå var vi 3 varebiler og vår bil. Dagen etter delte vi oss; de andre kjørte ut mat, klær og hygieneartikler, og vi prøvde å få så mye gjort på kortest mulig tid. I dette området ønsker man ikke å være lenger enn nødvendig, og her bor det familier, barn. To av gutta, Vlad og Yaroslav, som er opplært i førstehjelp, skulle holde kurs for soldater. Veien dit var veldig dårlig, så det ble vår bil som de tre av oss kjørte. Vi måtte handle mat, jeg skulle lage mat. 🥳 Men først viste de meg stedet inne i Kramatorsk som ble bombet for 2 uker siden, det du så på nyhetene. De fleste som døde, var ungdommer som koste seg på en pizzeria ❤️😥 Jeg fikk også være med og lære hvordan man håndterer en tourniquet, det er det man bruker for å stoppe blødning i armer og ben. Jeg lærte hvordan man stopper blødninger ved skader i rumpa og kroppen. Jeg laget mat til soldatene, og selvfølgelig ble det gulasj og eplepai-grøt. Kokken i kompaniet hadde gått på kokkeskole i St. Petersburg og fikk sitt mesterbrev der for 25 år siden. For en opplevelse! En av mine største matlagingsopplevelser i livet ❤️ Å få stå på samme kjøkken som ham 🙏 Jeg kommer aldri til å glemme det! Vi laget mat i et bombet hus. Ett rom var intakt, og der spiste de. Kjøkkenet var på terrassen. Kaffen, i en 20 liters kjele, hadde de laget om morgenen, kald 🙈 Alle vet at jeg elsker kaffe, men man tilpasser seg omgivelsene! 🤣 Men så kom en av soldatene som hadde bodd i Italia og laget en italiensk kaffe til meg ❤️ Han er min venn for livet 🥰 Dagen ble lang, det ble mørkt, og jeg er så glad for bilen vi hadde. Når vi begynte å kjøre, sa de: "Nå må du kjøre fort, for de kan følge lyset fra bilen og finne oss. Lite lys, lav fart. Mye lys, høy fart." (Se videoen.)
Min neste reise gikk til et barnehjem. Mange som kjenner meg, vet at nesten hele min barndom ble tilbrakt på barnehjem og i fosterhjem. Så dette var en spesiell dag for meg. Det var en av de fineste dagene jeg har hatt på lenge. Det var 50 barn fra 3 til 18 år der. Først var de litt reserverte, men senere ble det mye latter, klemmer som jeg vil huske lenge. Jeg lagde pasta bolognese med parmesan og selvfølgelig eplepai-grøt. Jeg hadde med drikke og godteri til lørdagen. Jeg tok med fotballer, fotballklær, skateboard og noen leker, kosedyr og lekebiler til de minste ❤️
Nå nærmer vi oss vår neste reise og innsamling av hygieneartikler og mat til barna. Jeg skal besøke ulike barnehjem og hjelpe dem med alt de trenger. Vi har fått rundt 100 esker med klær, 30 sekker med kosedyr og 300 kg hundemat til de stakkars hundene som står uten mat langs veiene ❤️ Jeg har også en ny trampoline på loftet som skal med til et barnehjem. Jeg håper så mange som mulig vil gi en krone eller to. Alt dette går direkte til barna i Ukraina når jeg er der, jeg kjøper inn alt på stedet 🥰
Grunnet personlige årsaker ble turen som var planlagt på høsten 2023 utsatt, men vi er i full planlegging av ny tur!
Kontakt oss
Av sikkerhetsmessige grunner ønsker vi ikke å oppgi et telefonnummer her. Ta kontakt med oss via skjemaet ovenfor eller via e-post på post@ffcf.no.